Ordliste med regnskapsbegreper

Månedlig melding fra arbeidsgiver som rapporterer om arbeidsforhold, ansattes inntekt, arbeidsavgift og finansskatt.

Aksjeeierbok er navnet på oversikten som viser hvem som eier aksjer i et selskap.

Styret i et selskap plikter å holde denne oppdatert til enhver tid. Alle aksjeselskap plikter å ha en aksjeeierbok, med mindre selskapet har registrert dette i et verdipapirregister.

En aksjonærregisteroppgave er en oversikt over alle hendelser og transaksjoner i et selskap i løpet av et år.

Norske aksjeselskap, allmennaksjeselskap og sparebanker med egenkapitalbevis er pliktig å levere dette til Skatteetaten. Skatteetaten samler dette i det som kalles aksjonærregisteret.

Aksjonærregisteroppgaven er Skatteetatens utgangspunkt når de skal sende ut aksjeoppgaven til aksjonærene. Det danner dessuten grunnlaget for den forhåndsutfylte beregningen for skattepliktig beløp i skattemeldingen.

Arbeidsgivere har ansvar for å beregne og betale arbeidsgiveravgift.

Dette regnes ut med utgangspunkt i brutto lønn. Lokasjon på selskapet har også innvirkning på utregningen av arbeidsgiveravgiften.

Avskrivning er når du kostnadsfører en utgift over flere regnskapsår.

En av flere måter å gjøre dette på er å foreta en lineær avskrivning.

En bankavstemming er at du ser på alt som har gått inn og ut av bankkontoen opp mot det som er bokført inn og ut på bankkontoen i regnskapet. Om alt er som det skal, vil disse to loggene være identiske.

Bankavstemming gjøres altså som en kontroll av regnskapet for å sikre at alt er ført riktig.

Bokettersyn er når Skatteetaten kontrollerer regnskapet til et enkeltpersonforetak eller aksjeselskap.

Bokføring betyr ganske enkelt å føre regnskap. Bokføringsplikt og regnskapsføringsplikt er altså det samme.

Bokføringsplikt er at du er nødt til å føre regnskap.

Reglene for hvordan dette skal gjøres finner du i bokføringsloven og bokføringsforskriften.

Dobbel bokføring betyr at alle transaksjoner balanseres. Dette gjøres ved å føre transaksjonene en gang i debet og en gang i kredit — derav navnet dobbel bokføring.

Selv om det ikke er et lovpålagt krav om at man skal føre regnskap med dobbel bokføring, er det en utbredt metode verden over for å holde orden i regnskapet.

Driftsinntekter er alle inntekter virksomheten din får gjennom sin normale drift, og når man ser på driftsinntektene for en gitt periode kalles det ofte for omsetning.

Driftsinntektene er det samme som bruttoinntekten, og kalles gjerne for topplinjen ettersom det er denne summen som står øverst i resultatrapporten i regnskapet.

Merk at driftsinntektene ikke omfatter alle inntektene et selskap kan ha.

Driftskostnadene er alle utgiftene bedriften har i sin normale drift.

Driftskostnadene trekkes gjerne fra driftsinntektene for å regne ut driftsresultatet i bedriften.

Merk at driftskostnadene ikke omfatter alle bedriftens utgifter.

Et driftsregnskap gir en oversikt over bedriftens inntekter og utgifter. Ved å se på driftsregnskapet får du raskt en indikator på hvordan det går med økonomien i et selskap.

Det er ikke et krav for virksomheter å føre driftsregnskap, men det er for mange virksomheter en effektiv måte å skaffe seg en bedre oversikt over virksomhetens situasjon på. Derfor kalles driftsregnskap gjerne for et «internregnskap».

Ved å ta virksomhetens driftsinntekter minus driftskostnadene vil du få driftsresultatet.

Driftsresultatet er altså differansen mellom driftsinntektene og driftsutgiftene. Dermed gir driftsresultatet et overordnet svar på hvorvidt selskapet går i pluss eller minus.

Merk deg imidlertid at driftsresultatet er før skatt og ikke inkluderer alle inntekter og utgifter.

EHF er forkortelse for «elektronisk handelsformat».

EHF er en løsning for direkte fakturering mellom fakturaprogrammer eller regnskapsprogrammer. Å bruke EHF er ikke det samme som å sende faktura digitalt, men en alternativ, mer direkte løsning til dette.

Enhetsregisteret er oversikten over samtlige virksomheter i Norge.

Oversikten inkluderer selvstendige næringsdrivende, bedrifter, organisasjoner og lag. Alle nye foretak blir automatisk registrert i Enhetsregisteret ved opprettelsen.

Enhetsregisteret gir deg blant annet oversikt over nøkkelinformasjon som adressen, næringskoden, organisasjonsformen og hvilken bransje virksomheten opererer i.

En faktura er et krav om betaling du mottar som kunde, altså som kjøper av en vare eller tjeneste.

Det er lovfestede krav til innholdet i en faktura, og den skal inneholde blant annet detaljer om pris og hvor innbetaling skal gjøres.

Du kan fakturere manuelt eller gjøre det ved hjelp av et faktureringsprogram.

Fakturering er når du sender ut et betalingskrav for en vare eller tjeneste du har solgt til en kunde. Dette kan gjøres fysisk eller digitalt.

Ettersom det er strenge krav til utformingen av fakturaer, vil det ofte være lurt å benytte seg av et faktureringsprogram til å gjennomføre faktureringen.

Finansregnskapet er en virksomhets offentlige regnskap.

Alle norske virksomheter er pålagt å sammenfatte et finansregnskap ved slutten av kalenderåret. Derfor blir finansregnskapet også omtalt som årsregnskapet.

Alle norske virksomheter er, med noen unntak, pålagt å betale firmaskatt. Andre vanlige begreper for firmaskatt er selskapsskatt og bedriftsskatt.

Skatten beregnes ut fra overskuddet som er oppgitt i skattemeldingen din. I 2023 er skattesatsen for selskaper på 22 %.

Fordelsbeskatning er skatten du betaler på frynsegodene, offisielt kalt naturalytelser, du får fra jobben din.

Naturalytelser kan være alt fra firmabil til avisabonnementer. De ulike kategoriene for naturalytelsene har ulike løsninger for beskatningen. Som regel avgjøres summen som skal skattes av prisen på fordelen eller av fastsatte satser.

Foretaksregisteret i Norge er en oversikt over alle norske og utenlandske foretak som opererer i Norge.

Ved å registrere seg i Foretaksregisteret, får foretak:

• rett til å drive næringsvirksomhet
• vern av foretaksnavn som gir rettsvernet navn
• firmaattest som legitimasjon overfor långivere, tinglysings-, avgifts- og tollmyndigheter
• organisasjonsnummer som en viktig identifikasjon overfor myndighetene og for samordning av offentlige og private næringslivsregistre
• legitimasjon for utøvende personer i et foretak

Forretningsfører er en slags hybrid av daglig leder og regnskapsfører, og er en rolle man ofte ser i sameier og borettslag.

Jobben til en forretningsfører omfatter både administrasjon, regnskap og øvrig økonomi.

Leter du etter en forretningsfører? Bruk skjemaet på Regnskapsføring.no til å motta flere tilbud fra autoriserte regnskapsførere med ekspertise på sameier og borettslag.

En hovedbok gir oversikt over alle kontoer og hva som er bokført på disse.

Systemet som en hovedbok legger opp til sorterer transaksjoner opp mot kontoer de kom inn på med eldste transaksjon først i listen. Hovedbok henter navnet sitt fra da man gjerne førte regnskapet i store bøker.

Et IBAN-nummer er et internasjonalt kontonummer som gjør det mulig å betale til og fra utenlandske bankkontoer.

IBAN er forkortelse for International Bank Account Number, og er systemet som brukes til bankoverføringer mellom land.

Immaterielle eiendeler er en virksomhets ikke-fysiske verdier.

Et eksempel på dette er verdien man tillegger merkevaren på et selskap.

Inngående balanse, ofte forkortet IB, viser en virksomhets økonomiske status ved starten av et nytt regnskapsår.

Inngående balanse er altså oversikten over gjeld, egenkapital og eiendeler i virksomheten som har blitt overført fra forrige regnskapsperiode. Inngående balanse i et regnskapsår tilsvarer derfor utgående balanse i foregående år.

Inngående merverdiavgift er avgiften virksomheten din betaler ved kjøp av varer eller tjenester.

Se også: Merverdiavgift

Insolvens er et begrep for manglende betalingsevne.

Er du i stand til å betale alle løpende utgifter er du «solvent». Det er først når du ikke evner å betale løpende utgifter over en lengre periode og du ikke sitter på verdier som overgår gjelden din at du vil bli ansett som insolvent.

Å være insolvent er ikke det samme som å gå konkurs, men insolvens er et vilkår for å gå konkurs.

Juridisk person et begrep som brukes om en ikke-fysisk person som for eksempel en kommune eller et selskap.

Juridiske personer har, akkurat som fysiske personer, rettigheter og plikter.

Kapitalbehov er hvor mye penger som kreves for å starte opp et nytt selskap eller utvide eksisterende bedrift.

Kjøregodtgjørelse er noe en arbeidsgiver kan betale til en arbeidstaker for bruk av privatbil i forbindelse med jobben.

Merk at det er satser for hvor mye av en eventuell godtgjørelse som er skattefritt og når kjøregodtgjørelsen blir skattepliktig.

Les mer på: Skatteetaten.no

Kontantstrøm er differansen mellom innbetalinger og utbetalinger for virksomheten din i en regnskapsperiode.

Når man snakker om kontantstrøm, snakkes det gjerne om positiv eller negativ kontantstrøm. Har du positiv kontantstrøm har du større innbetalinger enn utbetalinger i perioden det er snakk om. Negativ kontantstrøm er det motsatte, med utbetalinger som overgår innbetalingene.

Leverandørgjeld er gjelden et selskap har hos en leverandør som bedriften kjøper varer eller tjenester fra.

I tilfeller hvor bedriften ikke betaler for varen eller tjenesten med en gang, står bedriften i gjeld til leverandøren. Denne gjelden kalles leverandørgjeld. Leverandørgjeld er som regel kortsiktig gjeld, med en betalingsfrist på under et år fra kjøpsøyeblikket.

Likviditet er en beskrivelse av bedriftens betalingsevne.

Har en bedrift god likviditet har den til enhver tid mulighet til å betale utgiftene sine. I praksis handler dette som regel om bedriftens evne til å finansiere sin kortsiktige gjeld. Jo høyere egenkapital en bedrift har, jo høyere likviditet har bedriften.

Lineær avskrivning er en metode for avskrivning av utgifter.

Velger du en lineær avskrivning fordeler du utgiften med likt beløp hver periode for avskrivningen.

For eksempel vil en bedrift med en utgift på 50 000 kr fordelt på fem årlige betalinger på 10 000 kr være et eksempel på lineær avskrivning.

Merverdiavgift (mva) er en statlig skatt på kjøp og salg av varer og tjenester.

Selskap som er mva-pliktig er pålagt å kreve inn denne moms, som merverdiavgift gjerne kalles, på vegne av staten ved salg av varer og tjenester.

Mva-melding, også kalt mva-oppgave, er en oversikt over hvor mye merverdiavgift selskapet ditt skal betale eller få tilbake fra staten.

Det er differansen mellom inngående og utgående moms som avgjør hvor mye selskapet ditt skal betale eller få tilbake.

Se også: Merverdiavgift

Mva-plikten innebærer at alle selskap som selger varer eller tjenester for mer enn 50 000 kr i løpet av de siste 12 månedene er pliktig til å betale moms.

Unntaket til denne regelen er tjenester innen helse, undervisning og kultur.

Se også: Merverdiavgift

Mva-registeret er et register hvor selskaper leverer mva-oppgavene sine.

Selskapet ditt er pålagt å registrere seg i mva-registeret dersom du når den årlige beløpsgrensen. Dette gjelder når selskapet har tjent mer enn 50 000 kr i løpet av det siste året. For veldedige organisasjoner er beløpsgrensen på 140 000 kr.

Etter at selskapet ditt er registrert i mva-registeret, skal du fakturere kundene dine med merverdiavgift.

Se også: Merverdiavgift

Naturalytelser er goder en arbeidstaker mottar fra arbeidsgiver i en annen form enn lønn og penger. Naturalytelser kalles ofte for frynsegoder.

I utgangspunktet er alle naturalytelser skattepliktige, og arbeidsgiver skal ta dette med i beregningen av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgiften.

Det finnes imidlertid unntak til skatteplikten, innenfor ulike kategorier. Les mer om de konkrete unntakene og skattesatsene for ulike typer naturalytelser på Skatteetatens nettsider.

Nedskrivning er når et bedrift nedjusterer den bokførte verdien på eiendeler, anleggsmidler eller goodwill for å gjøre gjøre den bokførte verdien tilsvarende den faktiske verdien.

Et eksempel på når dette må gjøres er om en bedrift eier en eiendom som får en oppdatert verdivurdering som er under den bokførte verdien. Rent praktisk løses dette som regel ved å føre nedskrivningen som en kostnad i regnskapet.

Næringsinntekt er hvordan du beregner resultatet i bedriftens skattemelding/næringsspesifikasjon/næringsoppgave.

Overordnet sett er næringsinntekten inntekten bedriften får fra salg av varer og tjenester, minus utgiftene.

Næringsinntekten brukes som grunnlag for å regne ut skatt i skattemeldingen.

Næringskode viser virksomhetens hovedaktivitet, og brukes av Statistisk sentralbyrå.

Næringsvirksomhet er når du driver med en virksomhet over tid, med mulighet til å gå med overskudd eller underskudd.

Risiko for tap og tidshorisonten er avgjørende for vurderingen om det er en næringsvirksomhet.

Omsetning er en bedrifts samlede inntekter i en gitt periode.

Et annet ord for omsetning kan være salgsinntekter, ettersom omsetningen beskriver alle inntekter virksomheten har.

I årsregnskapet skal du redegjøre for virksomhetens omsetning minus alle kostnader for å vise en eventuell profitt.

Et regnskap er en systematisk oversikt og loggføring av alle inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld i en virksomhet.

Regnskapet brukes til å vurdere en bedrifts økonomiske situasjon. Alle næringsdrivende i Norge er pålagt «regnskapsplikt». Regnskapet brukes som grunnlag til beregning av skatter og avgifter, og må derfor sendes til myndighetene innen gitte tidsfrister.

Et regnskapsbyrå er et selskap som tilbyr regnskapstjenester til andre selskaper.

Dette kan omfatte hele regnskapet, eller kun deler av det, som for eksempel registrering av fakturaer eller utforming av årsregnskapet.

Regnskapsbyråer brukes gjerne av virksomheter som ikke har kapasitet eller ønsker å bruke egne ressurser på å gjøre det selv.

For at en regnskapsfører skal kunne ta på seg oppdrag som regnskapsfører for eksterne, altså for virksomheter hen ikke selv er ansatt, må vedkommende ha autorisasjon og være det som kalles en «autorisert regnskapsfører».

Regnskapsloven er loven som omhandler hvordan virksomheter i Norge skal føre regnskapet sitt.

Loven omfatter alle regnskapspliktige bedrifter, og gir blant annet opplysninger om regnskapsprinsipper, regler for årsregnskapet og god regnskapsskikk.

I regnskapsloven finner du blant annet fem regnskapsprinsipper som skal sikre at regnskap blir gjort riktig. De fem prinsippene er: transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, forsiktighetsprinsippet og sikringsprinsippet.

Regnskapsplikt betyr at et selskap er pålagt å føre regnskap.

Alle regnskapspliktige virksomheter er nødt til å lage et årsregnskap som i hvert fall inneholder resultat, balanse og noter. Organisasjonsformen og størrelsen på selskapet ditt, og hvorvidt du er underlagt tilsyn avgjør om du og bedriften din har regnskapsplikt.

Les mer om hvem som har regnskapsplikt på Brreg.no

Resultatet i forbindelse med regnskap, er ganske enkelt forskjellen mellom inntekter og utgifter som føres i regnskapet. Resultatet er derfor enten et overskudd eller et underskudd. Som regel vil det spesifiseres om resultatet er før eller etter skatt, og i årsregnskapet oppgis resultat både før og etter skatt.

Resultatregnskapet får du når du tar bedriftens inntekter minus bedriftens utgifter for en gitt periode.

Resultatregnskapet skal alltid være en del av bedriftens årsregnskap.

Revisjon er gjennomgang og godkjenning av en bedrifts økonomi, og er når en revisor foretar en regnskapskontroll.

Revisjon er dermed en kontroll av en bedrifts regnskap og ser på om det er gjort riktig og at alle forhold er i henhold til gjeldende lover og regler.

Som hovedregel er alle regnskapspliktige virksomheter også revisjonspliktige, men bedrifter med mindre enn fem millioner kr i inntekter kan få fritak fra denne revisjonsplikten.

Revisjonsplikt betyr at en bedrift er pliktig å levere et revidert årsregnskap.

Etter gjennomført revisjon lager revisjon en revisjonsberetning som skal legges ved årsregnskapet. Har revisor oppdaget uregelmessigheter skal dette komme fram i revisjonsberetningen.

Revisoren som gjennomfører revisjonen er pålagt strenge regler for uavhengighet til virksomheten.

En revisor er en person som undersøker og godkjenner økonomiske forhold i virksomheter.

En gjennomgang av en virksomhets økonomi kalles revisjon eller regnskapskontroll. En revisor skal være en uavhengig aktør som skal godkjenne at et årsregnskap er utført i henhold til regelverket.

De fleste regnskapspliktige virksomheter er også revisjonspliktige, men det finnes unntak til dette.

Sammenstillingsprinsippet betyr at en utgift skal kostnadsføres i samme periode som den tilhørende inntekten.

Sammenstillingsprinsippet er et av regnskapsprinsippene du finner i regnskapsloven. Tanken bak sammenstillingsprinsippet er å sikre et mest mulig reelt bilde av inntekter og utgifter.

Skattefunn er en statlig ordning som gir bedrifter mulighet til å fradragsføre 19 % av utgiftene sine i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter.

Fradragsføringen forutsetter at prosjektet oppfyller kravene og blir godkjent.

Utgående merverdiavgift er avgiften virksomheten din har på varer eller tjenester som selges.

Se også: Merverdiavgift

Årsavslutning er avslutningen av et regnskapsår.

Når du gjennomfører en årsavslutning bør du gjøre en ferdigstilling og kontroll av regnskapet. Hensikten med årsavslutningen er å avdekke feil og mangler i regnskapet, før du går i gang med årsregnskapet.

Årsberetningen er en forklaring fra styret og daglig leder i virksomheten som opplyser om hva bedriften jobber med, utviklingen fra foregående år og peker på forutsetningene for videre drift.

Årsberetningen gir en mer overordnet kontekst til situasjonen selskapet står i enn kun regnskapstallene i årsregnskapet. Kun større virksomheter med omsetning som overstiger 70 millioner kroner er nødt å utarbeide en årsberetning.

Alle regnskapspliktige virksomheter er nødt til å levere et årsregnskap, i tillegg til skattemeldingen.

Årsregnskapet gir innsikt i hva slags økonomiske tilstand selskapet er i, og er offentlig informasjon.

Årsregnskapet skal inneholde: et resultatregnskap, balanse, noter og en eventuell oversikt over kontantstrømmen i selskapet.

Les mer: Dette må du vite om årsregnskapet

Årsresultatet er hva man sitter igjen med når man har tatt alle inntekter minus utgifter og skatt.

Årsresultatet er altså resultatet etter skatt og det er dette som gjerne kalles bunnlinjen.