Bilde av en som trykker på en kalkulator og en PC, med regnskapsdokumenter rundt seg.

Dette må du vite om årsregnskap

Regnskapspliktige bedrifter er nødt til å levere årsregnskap, men hva skal egentlig være med? Her får du en oversikt over hva som skal inkluderes i årsregnskapet.

Bilde av Eirin Skiaker

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 17.06.2022
Innhold:
  1. Hva skal årsregnskapet inneholde?
  2. Hvem skal levere årsberetning?
  3. Når er fristen for å sende inn årsregnskap?

I tillegg til å levere skattemeldingen til Skatteetaten, skal regnskapspliktige bedrifter sende inn et årsregnskap for hvert regnskapsår. Årsregnskapet, også kjent som finansregnskap, skal utarbeides etter bestemmelsene i regnskapsloven.

Årsregnskapet er offentlig informasjon, og på den måten kan andre få tilgang på nyttig og relevant informasjon om den økonomiske utviklingen og finansielle stillingen til virksomheten.

Hva skal årsregnskapet inneholde?

Årsregnskapet består av:
  • Resultatregnskap
  • Balanse
  • Noter
  • Kontantstrømoppstilling (gjelder ikke for små foretak)
  • Revisjonsberetning (hvis virksomheten har revisjonsplikt)

Kilde: Brønnøysundregistrene

1. Resultatregnskap

Et resultatregnskap vil si en oppstilling av alle inntekter og kostnader virksomheten har i løpet av et regnskapsår.

Ved å trekke alle driftskostnadene fra driftsinntektene, sitter du igjen med årsresultat før skatt. Trekker du også fra skatt, vil du sitte igjen med årsresultat etter skatt.

Resultatregnskapet vil da vise om virksomheten har gått i overskudd eller underskudd det gjeldende regnskapsåret.

2. Balanse

Balanse er en oversikt over virksomhetens eiendeler på den ene siden, og egenkapital og gjeld på den andre siden. Balansen gir et øyeblikksbilde som både viser hva virksomheten eier, og hva den skylder på et gitt tidspunkt.

I balansen settes regnskapspostene opp på to sider. Begrepet aktiva brukes om debetsiden i balanserapporten, som vil si eiendeler. Eiendeler tilsvarer virksomhetens realkapital, og deles inn i omløpsmidler og anleggsmidler.

På den andre siden brukes begrepet passiva, som deles inn i egenkapital og gjeld. Dette forteller hvordan eiendelene er blitt finansiert. Egenkapital deles inn i innskutt- og opptjent egenkapital. Gjeld deles inn i kortsiktig og langsiktig gjeld, og avsetning til forpliktelser.

For at regnskapet skal være i balanse må summen av begge sidene være like store, og balanseregnskapet skal til sammen utgjøre null.

Les mer: 5 gode grunner til å ansette en regnskapsfører

3. Noter

Noter vil si kommentarer og tilleggsinformasjon til regnskapet, som gjør det enklere for andre å forstå innholdet. Hvilke noteopplysninger som må føres opp avhenger av størrelsen på virksomheten.

For små foretak skal det blant annet føres noter om hvilke regnskapsprinsipper som er anvendt, antall aksjer og aksjeeiere, antall ansatte og lån, samt sikkerhetsstillelse til ledende personer.

4. Kontantstrømoppstilling (gjelder for større foretak)

Kontantstrømoppstillingen, også kalt betalingsstrøm eller cash flow, viser en oversikt over innbetalinger og utbetalinger i løpet av en regnskapsperiode.

Kontantstrømoppstillingen skal forklare likviditetsendringer, som vil si evnen virksomheten har til å betale løpende utgifter som for eksempel lønn, skatt og regninger. Ekstraordinære inntekter og utgifter inkluderes ikke.

Ved å regne ut kontantstrømmen får man oversikt over virksomhetens tilgang til likvide midler i regnskapsperioden. Det kan vise om det for eksempel blir nødvendig med ekstern finansiering den kommende perioden.

Dersom innbetalingene er større enn utbetalingene i en bestemt periode, kalles dette for en positiv kontantstrøm. En negativ kontantstrøm betyr derimot at utbetalingene er større enn innbetalingene.

Kontantstrømoppstilling skal inkluderes i årsregnskapet til større foretak, men virksomheter som går inn under kategorien små foretak trenger ikke å ha med dette.

Forskjellen på små og store foretak

Det er regnskapsloven som definerer hva som ansees som små og store foretak. For større foretak stilles det strengere krav til føring av regnskap.

Disse regnes som store foretak:

  • Allmennaksjeselskaper
  • Børsnoterte foretak
  • Andre regnskapspliktige som ansees som store foretak etter spesielle bestemmelser

Disse regnes som små foretak:

  • Regnskapspliktige foretak som ikke anses som store, og som to år på rad oppfyller minst to av disse tre kravene:
    - Salgsinntekter er mindre enn 70 millioner kroner,
    - Balansesum (summen av eiendelene i balansen) er mindre enn 35 millioner kroner.
    - Færre enn 50 ansatte målt i gjennomsnittlig antall årsverk i regnskapsåret.

For foretak som nylig har startet opp er det forholdene ved utgangen av første regnskapsår som legges til grunn.

Kilde: Altinn

Vis mer

5. Revisjonsberetning (gjelder for revisjonspliktige)

Revisjonsberetning er en uttalelse fra revisor om årsregnskapet, om det samsvarer med lov om årsregnskap og god regnskapsskikk. Revisjonsberetningen skal også blant annet beskrive hva revisjonen har omfattet.

Dette gjelder bare for de som er revisjonspliktige. Det vil si selskap som etter revisorloven er nødt til å sørge for at årsregnskapet blir revidert av ett eller flere revisjonsforetak.

Hvem skal levere årsberetning?

I tillegg til årsregnskapet, må større virksomheter også utarbeide en årsberetning som skal utfylle årsregnskapet.

Årsberetningen er en redegjørelse fra styret og daglig leder, og legges ved som et eget dokument. Den skal blant annet vise en oversikt over utviklingen av virksomheten, og forutsetninger for videre drift.

Går virksomheten under kategorien små foretak trenger du ikke ha med dette.

Når er fristen for å sende inn årsregnskap?

Både årsregnskap og årsberetning skal fastsettes og godkjennes av generalforsamlingen senest seks måneder etter at regnskapsåret er slutt. Deretter skal årsregnskapet sendes inn til Regnskapsregisteret senest én måned etter fastsetting.

For dem som følger et vanlig kalenderår skal som regel årsregnskapet sendes inn før 31. juli. Det er styret som står ansvarlig for å overholde fristen. Dersom virksomheten ikke har et styre, vil daglig leder og deltakere eller medlemmer stå ansvarlig for dette.

La noen andre holde kontroll på regnskapet ditt- fyll ut skjema!